Liberalisme for alle ideologier

Et godt poeng for liberalisme, eller libertarianisme, er dens geniale måte å møte alle menneskers ønske om en personlig ideologi som de ser på som best.

Prøv å se det for deg, hele verden er liberalistisk. Stater er frivillige.

I dette samfunnet kan jeg som anarkist velge å leve sammen med andre anarkister på vår ønskede måte. I form av å for eksempel dele goder og tjenester på vårt område uten hensyn på profitt, men med hensyn på behov.

I dette samfunnet kan jeg som ønsker å leve i et teknokrati styres av professorer, forskere og eksperter.

I dette samfunnet kan jeg som ønsker å leve i et markedsanarki frivillig handle med andre som ønsker det samme.

I dette samfunnet kan jeg som ønsker å leve i Norge, leve med andre som ønsker å leve i Norge, der vi hvert 2 år kan stemme på en håndfull partier som alle representerer mer eller mindre status quo, og hvert år klage over at ting ikke blir bedre med Ap eller Høyre i regjering.

I dette samfunnet kan jeg som ønsker å å leve i et konservativt religiøst monarki velge dette.

I dette samfunnet kan jeg velge alt det som måtte passe meg. Det er sikkert noen der ute som har et hemmelig ønske om å gå naken på matbutikken. Om du har noen likesinnede så kan dere helt sikkert få til dette også!

Poenget er at for eksempel sosialisme ikke trenger å innføres demokratisk(sosialdemokrati) slik som i Norge, men heller kan innføres liberalistisk! Da gjenstår selvfølgelig spørsmålet om sosialisme er en ideologi som i praksis faktisk kan innføres i et fritt samfunn. Dette krever da at noen frivillig velger å støtte opp om andre med sin fulle inntekt(jeg går her ikke inn på utopisk sosialisme, type Zeitgeist. som egentlig etter min mening er, der fri kapitalisme er kommet så langt at det ikke lenger er behov for den tradisjonelle inntekten i form av materielle verdier, men heller inntekt i form av emosjonelle verdier, dette materialiserer seg i dagens samfunn som for eksempel veldedighet). Det er sikkert noen som kan tenke seg det, men hvorfor da ikke heller gi til veldedighet i stedet?

Slik kan altså verden se ut i et liberalistisk samfunn. En verden delt inn i geografiske eller ikkegeografiske områder der mennesker med de samme ønsker frivillig finner sammen og lever under sin overbevisning uten tvang fra eller over andre.

For at dette skal fungere må vi som samfunn anerkjenne at hvert menneske har eierskap i seg selv og det han eller hun har tillagt av verdi i noe annet. Vi må anerkjenne eierskap i eiendom. Uten eierskap i eiendom vil heller ikke det overnevnte fungere.