Jeg kom over en ganske så interessant artikkel på en ganske så interessant side som jeg har fulgt i flere år. I korte trekk går den ut på at demokrati som vi kjenner det, enten i form av direkte eller ved hjelp av representanter slik som i Norge, favoriserer den best begavede taler eller overtaler. I et demokrati vil vinneren være den som er flinkest til å overtale. Dette kan i praksis vises med eksempler som Obama, Lenin, Mussolini, Hitler, Stoltenberg(ingen sammenligning forøvrig), som alle er, var, eller blir omtalt som store talere. Disse har muligheten til å overtale, til å få med seg folket på sine måter å gjøre ting på.
Men hvordan er dette forskjellig fra for eksempel Mike Duke(CEO Walmart) eller Bill Gates, som har ervervet sin makt fra å overtale folket til å betale for sine produkter?
Den ene gruppen overtaler via stemmeseddelen, den andre via lommeboken.
Det er selvfølgelig andre forskjeller som artikkelen går inn på, som blant annet taperne i det demokratiske systemet. Om noen får det som de vil i det demokratiske systemet(merk da at jeg sikter til slik vi har det i dag med avstemming over enkeltsaker eller hele partiprogrammer), så vil også noen bli påtvunget noe de ikke vil ha. DLD og piggdekkavgift er enkle eksempler.
I et marked, og fritt sådan, vil ingen bli påtvunget noe de ikke vil ha. Man kan selvfølgelig si at det er irriterende at det er så mange som har Iphone idag, og at Apple har blitt en landeplage(verdensplage), men Apple tvinger deg ikke til å kjøpe deres produkter og de tvinger heller ingen til å reklamere for eler selge deres produkter. Alt du ser av Apple rundt deg er der fordi menneskene rundt deg velger å ha det der. Om du virkelig hater Apple er det alltids mulig å la være å oppholde deg med mennesker som bruker, eller snakker om Apple. Man kan alltids unngå det på en eller annen måte. Ihvertfall til en viss grad. Man kan la være å støtte Apple ved å ikke betale for deres produkter og å spre informasjon om hvorfor man synes Apple er dårlig.
Man kan derimot ikke la være å støtte den norske stat økonomisk for deres produkter. Vil du ikke ha offentlig sykeforsikring? Du må betale uansett. Vil du ikke støtte naboens barnepass? Det må du uansett. Vil du sette pengene dine i banken og spare til ny bil? Staten tar 28 % av renteinntektene dine og ser heller at du tar opp lån som de gir deg fradrag på. Dette gjør igjen at prisen på bilen du kjøper går opp, men det blir en annen historie.
Det nye nå er at om du skal kjøpe deg hus skal du gjerne spare endel først, som staten skal ha litt av, før du tar opp et billig lån som driver prisen på huset du skal kjøpe opp på et obskønt nivå. Resultater er en nasjon med gjeld opp i femte etasje på et hus med to etasjer. Heldigvis taper pengene dine, og pengene du skylder seg i verdi med et mål på 2,5 % i året så det lønner seg å ha mye gjeld for de aller fleste. Ihvertfall så lenge karusellen fortsetter å snurre.
Da klarte jeg å skrive meg bort her. Mission accomplished.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar