Kina har i en årrekke solgt billig-produserte produkter til vestlige land, og da spesielt USA. For å finansiere dette forbruket har ikke USA produsert varer selv som de har solgt til Kina, men istedenfor kjøpt varene på kredit. Med Kina som største kreditor.
Dette har ført til at Kina sitter på en enorm mengde reserve-valuta. Kineserne pleide være stolte over denne bragden, men det virker som om de nå har innsett at å sitte på en haug papirer istedenfor ekte assets kanskje ikke var en så god idé allikevel.
Kina har forstått at pengene de lånte til USA i realiteten aldri vil bli betalt tilbake. Det er tilnærmet umulig for den amerikanske staten å kutte i budsjettene for å finansiere tilbakebetalingen, men det er veldig lett å la sentralbanken (FED) monetisere gjelden (trykke pengene).
Kineserne vil kanskje bli tilbakebetalt i nominelle termer, men i reelle termer har ikke USA nubbesjangs til å betale tilbake gjelden sin (som nå er 100% av GDP).
Kina vil hamstre aksjer i Europa - DN.no
Kina velger derfor nå å investere pengene i akjser både i Europa og i USA, for ca halve verdien av det norske oljefondet(statens pensjonsfond utland). Dette er et uttrykk for at de frykter en ytterligere devaluering av valutaen. Uheldigvis tolker markedet og mediene dette som et positivt tegn (sidene børsene stiger).
Dette er noe blant annet Peter Schiff, som er en økonom av den østeriske skolen, har snakket om i lang tid. Her er en video, blant flere, hvor Schiff diskuterer det økonomiske forholdet mellom Kina og USA.
Edit: Det skal sies at et handelsunderskudd ikke nødvendigvis er et onde; det viser bare at mer kapital kommer inn i landet enn det som forlater det. Dessverre er det slik i USA at kapitalen ikke kommer for å finansiere investeringer i privat sektor, men for å finansiere statens konsum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar